Loading...
Historikk2017-07-04T10:59:17+00:00

Hjulmakeryrkets historie

I 1987 besøkte Gjermund Glittfjell hjulmaker Thorolf Henriksen i Solbergelva i forbindelse med en kunst-og håndverksoppgave. Oppgaven hans var å se på et utdøende yrke i Nedre Eiker og Norge. Den besto i å lage en generell historisk del om hjulets historie samtidig som det var viktig å beskrive den prosessen som hjulmakeryrket er.

Fra rullestokk til hjul

Mennesket har transportert ting så lenge det har eksistert. Det første tegn på et hjul var rullestokken som ble lagt under materialer som skulle fraktes. Etter hvert skar en ut rullestokken slik at den beholdt full tykkelse i begge ender, men smalnet inn mot midten. Slik utviklet rullestokken seg fram til vognens prinsipp, med hjulet som det grunnleggende element.

I førsten ble det brukt tre-aksler som ble smurt inn med tjære slik at tapper og hjul og aksel skulle gli godt. Vogna var bestandig utstyrt med en tjærekanne slik at den hele tiden hadde smurning med seg.

«Når de tunge lassene slet seg over åsene, var det som om hjula kunne snakke», sa de gamle: «Vi kommer ikke oppe, vi kommer ikke opp». Så måtte kjørekaren ta luntestikka og smøre tjære inn i navet, men hjula fortsatte: » Vi vil ha mer, vi vil ha mer». På toppen av bakken gikk det lettere, og nå pep hjula: «Vi kom opp lell, vi kom opp lell». (Hjarmann).

Ut på 1500-tallet ble veinettet utbedret og utbygd. Fjærsystemet på ei vogn og på hjula slik vi ser det på vogner i dag ble oppfunnet rundt 1750. Vognene var på full fart inn i hverdagslivet.

Osebergfunnet

En av de fineste vognene som er funnet i Norge dukket opp i 1904 i forbindelse med utgravingen av Osebergskipet. Praktvognen som ble funnet viser nok at bruken har vært minimal, og den er nok laget for å frakte den døde til hvile, og være med på den videre reise. Det viser at nordmenn behersket hjulmaker- og vognkunsten i vikingtida.

Hjulmakeryrkets utvikling

Det eneste spor en mener å ha etter en hjul/vognmaker er fra en gård i Tønsberg-området rundt 1362. Gården kaltes Kartar Busin som stammer fra ordet Kartr, som betyr kjerre. Dette kan tyde på at en hjul- eller vognmaker hadde bosted der.

I siste halvdel av 1500-tallet omtales en mann i Bergen som hjulmaker, men første gang en mann er innført som hjul/vognmaker er i Bergens borgerbok datert 1828.

Det er fra denne perioden at hjul- og vognmakerne får sin glanstid i Norge. Norge er på vei inn i det store «hamskiftet» og på alle fronter er det en rivende utvikling i veiforbindelsene. Rundt 1950 stagnerer hjulmakeryrket, da nye typer hjul er kommet på markedet. I 1980-åra er det bare noen få hjulmakere igjen.